27.02.2007Mener Tromsø alvor?

OL-debatten raser, og i Tromsø kan det synes som om søker-konkurrentene i Trondheim/Oslo/Lillehammer har styrket enigheten om at  ishavsbyen bør være et selvsagt valg som norsk arrangørsted for vinterlekene i 2018. 

   Men mener Tromsø alvor med sin søknad?
 Jeg er ikke overbevist om det. En søknad kan ofte gi tilstrekkelig PR-effekt, og det til en langt rimeligere penge.
   Det er iherdige arrangører i  svenske og finske nabobyer (!!!!) som gir meg anledning til å stille spørsmålet. I Kiruna, Malmberget og Gallivarre har verdensliten på ski i en årrekke kjempet om poeng i verdenscupen i langrenn. Svenskene har vist søkervilje, og har startet "på bunn" i sin jakt  på arrangørerfaring på høyt internasjonalt nivå. Konkurransene har vært glimrende, og gitt solid pay-back.

  I  Finland, har det lille vegkrysset Levi løftet seg selv inn på terminlista til det internasjonale skiforbundets alpindel.
 Først  var det kun kvinnene som ble opplevelsen til del.
  Nå sist, var også gutan med. Glitrende konkurranser, og voldom internasjonal oppmerksomhet gjennom direktesendt TV til hele verden.
 På samme måte har Rovaniemi arrangert VM i kombinert til meget pluss, og Kuopio (lenger sørøst, men dog) langrenn, hopp og kombinert-renn i verdenscupen på en særdeles kvalifisert måte.
 
  I Nord-Norge burde vi ha de samme naturgitte forutsetninger til å konkurrere med svensker og finner om renn i verdenscupen for hopp, langrenn, kombinert  og alpint. I våre innlandsbygder er klimaet likt,  med hensyn til snøsikkerhet  fra november/desember og ut mars/april. På tross av dette må vi se at mulighetene ikke er utnyttet på linje med det svensk og finske arrangørsteder har greid. 

 Hvorfor er feks. ikke Bardufoss/Bardu utviklet til arrangørsteder på linje med de finske/svenske. Og hvor er Tromsøs bekreftelse på at de mener alvor?  Jeg etterlyser konkrete  søknader om nasjonale mesterskap, EM og VM - om verdenscuprenn i langrenn, kombinert, skøyter - ja hva det nå enn måtte være som kunne bidra til å underbygge Tromsøs posisjon som søkerby. Det handler om å være søkergod, kvalifisert for de tyngste løft. En slik søkervilje finnes åpenbart ikke.

  Derfor blir spørsmålet som stilt innledningsvis. Mener Tromsø alvor med sin OL-søknad, eller jaktes det kun etter den PR som naturlig følger av en offensiv søkervilje?
 Jeg bare spør.