Kunnskap om en bevegelse
I Adventdalen ved Longyearbyen på Svalbard har klimaforskeren Ketil Isaksen etablert en liten målestasjon der han kan registrere temperaturen i permafrosten. Her har han montert en lang rekke temperaturmålere helt ned til 100 meters dybde i fjellet på Janssonhaugen. De første målingene ble gjort i 1998, så rent vitenskapelig kan man nok med rette hevde at de har begrenset verdi. Som alarmsignal fungerer de skremmende godt!
Jeg har flere ganger de siste årene laget nyhetsreportasjer om de dramatiske klimaendringene som er registrert på Svalbard, og da Isaksen nylig reiste nordover for å hente opp temperaturmålingene for de siste 12 måneder var TV2 med. Det som er registrert over bakken,- kommer også klart til uttrykk under den.
Isaksen kan med støtte i målingene på Janssonhaugen slå fast at permafrosten varmes opp i rekordfart! Med 0,0035 grader i året på 30 meters dyp. Rekordfart, hevder Isaksen. Ikke nevneverdig dramatisk, vil kanskje du og jeg påstå. Isaksen vet bedre.
Det er ei endring på gang, men permafrosten er en treg materie. Derfor vil de markante temperaturstignigene som er målt i lufta de siste to-tre år først bli merkbare når permafrost-målingene for 2009 og 2010 blir klare. Da forventes det at selv begrep som dramatisk og rekordrask bli for svake når temperaturstigningene i tundraen skal karakteriseres.
Ketil Isaksen hevder med støtte i målingene at bakketemperaturen på Svalbard i løpet av noen tiår vil øke med 2-3 grader. Heller ikke det noe som får oss "vanlige" til å skjelve, men det er også her snakk om endringer som gir grunn til bekymring. Tint permafrost vil påvirke grunnforholdene, og når grunnen tiner blir den ustabil.
Kunnskap fra Janssonhaugen er derfor med på å stabilisere oppfatningen av en bevegelse.
Permalink
Del med andre
