Ut å skyte bjørner
Forvaltningen av den norske bjørnestammen er ute av kontroll, hevder friluftsmannen og bjørnejegeren Hermann Sotkajervi. Han er fra Øvre Pasvik, og har gjennom et langt liv i naturen truffet på bjørn minst 300 ganger. Et 30-talls av dem har han skutt. Ingen av dem for fornøyelsens skyld.
Skudd i natten
Sotkajervi står ikke alene. Også bonde Ola Johansen er bekymret over det forvaltningsregime som er utviklet. Også han er bosatt i Pasvik, og har gjennom hele sommeren hatt jevnlig besøk av 3-4 bjørner på innmarka. Han har dokumentert dette med video-opptak, mens hans søknad om såkalt skadefelling ble avvist.
Han reagerer skarpt på avslaget, og mener det er som et skudd i natten om meningen er å utvikle en god forvaltningspraksis. Han mener at man på denne måte provoserer fram selvtekt, og langt på veg tvinger folk til å vurdere flytting for å sikre egne liv.
Bjørnetjeneste
Pasvik er blant kjerneområdene for bjørn, og det råder usikkerhet om hvor stor stammen er. Hermann Sotkajervis anslag ligger langt høyere enn det direktoratet bygger på, og som ble lagt til grunn når det ble åpnet for lisensjakt fra 1.september. I Norge kan det fram til 15.oktober skytes inntil 16 bjørn i rovviltregionene Hedmark. Midt-Norge, Nordland, Troms og Finnmark. I tillegg kan det felles inntil fire bjørner i Oppland.
Hermann Sotkajervi mener lisensjakta er å gjøre bjørnestammen en bjørnetjeneste. Han mener at det i stedet for lisensjakt, der hvilken som helst bjørn kan skytes, bør åpnes for en mer liberal håndtering av søknader om å få skyte aggressiv, pågående skadebjørn.
Tambjørn
Bjørnene som i sommer har besøkt gården til familien Johansen ved Skogfoss i Øvre Pasvik har opptrådt aggressivt, og vist at de ikke er redd for verken mennesker eller traktorer. Dette har utviklet en ny frykt blant folk som har levd nærmere naturen enn de fleste andre her til lands.
Det de nå beklager, er at de ikke får ta ut individer som har valgt bøndenes marker framfor villmarka. Sotkajervi og Johansen tror at bestanden er blitt så stor at naturen ikke gir nok mat til alle, og at de av den grunn søker inn til gårdene. De kan ha rett i det. Dumt er heller ikke forslaget om at man i stedet for vilkårlig lisensjakt i sterkere grad åpner for å skyte bjørner som representerer en åpenbar trussel for folk og fe.
Permalink
Del med andreSamepolitisk hvileskjær?
Bondevik II ga samene Finnmarks-loven, og en ikke ubetydelig innflytelse over disponeringen av statens land og vann i vårt nordligste fylke. Det tok over 20 år å utrede samenes rettigheter før loven kom, og i påvente av den ble det skapt steile fronter mellom samenes krav, og de rettigheter "hvite nordmenn" mente de fortjente.Norge har ratifisert ILO-konvensjonen om urfolks og stammefolks rettigheter, og har også i forhold til FN forpliktet seg til å gi samene de rettigheter de ut fra disse har krav på og etter år med fornorskning og undertrykking av samene, førte Alta-konflikten te opprettelsen av Sametinget. 19 år etter, kom i dag statsminister Jens Stoltenberg på besøk til Karasjok. Med seg hadde han regjeringens Samemelding.
Stoltenberg og hans sameminister Bjarne Håkon Hanssen kom ikke med noe festskrift. - Vi vil gjøre hverdagen bedre for samene, sa Samenes Jens. - Rettigheter er vunnet, symbolene er på plass. Nå er det hverdagen som gjelder, hevdet Same-Hanssen.
Et samepolitisk hvileskjær, kommenterer opposisjonspolitiker Aili Keskitalo i Sametinget. Hun representerer Norske Samers Riksforbund som har vært det dominerende parti i Sameland de siste 20 år. Nå er den tidligere presidenten ute av posisjon, men fortsatt like kritisk til sentralmakta. - Vi hadde ventet oss noen samepolitiske milepæler, men fikk verken avklaring av urfolksvederlag i mineral-loven, konkretisering av selvbestemmelsesbegrepet eller vetorett i definerte enkeltsaker, sier hun.
Hva mener du?
31.mai.2008 @ 01:11av Velger
Sikkert mye bra i Samemeldingen, men det er ikke så mye nytt en AP-regjering kan komme med i samepolitikken. Det er NSR som driver samepolitikken framover. AP kan styre ellers.
31.mai.2008 @ 01:30av RS
I dag har vi fått lagt fram en samemelding hvor de overordna prinsippene (som faktisk har en avgjørende betydning for hverdagspolitikken og enkeltmennesket) er helt fraværende. Med å bruke retorikken "hverdagspolitikk" forsøker regjeringen å dreie fokuset bort fra de "ubehagelige" spørsmålene om selvbestemmelse og rettigheter (herunder brennaktuelle Kystfiskeutvalets utredning og SRUII).
Pressekonferansen ble en underlig opplevelse for mitt samiske hjerte, hvor sametingspresident Egil Olli og resten av same-AP stod smilende og fornøyd ved siden av statsministeren og applauderte den framlagte same-melding. Det viktige var ikke hvorvidt innholdet tjener det samiske folk, så lenge den var fremmet av "vår regjering" som sametingspresidenten ved flere anledninger påpekte.
Sametinget er havnet i lomma på den norske regjering gjennom et AP-styrt råd noe som IKKE lover godt for fremtiden.
I dag er jeg blitt helt sikker på en ting:
Norske partier vil komme til å ødelegge samesaken og intensjonene med sametinget som et urfolksparlament. I framtiden vil sametinget styres fra den norske maktelite på Yongstorget, hvor partifeller på Sametinget og i regjeringen kan konsultere over viktige samesaker over en kopp kaffe...
31.mai.2008 @ 10:10av nieida
jeg mener at prinsippmeldingen dessverre ikke gikk videre i forhold til områder som vi trenger avklaring som
ressursutnytting og de utfordringene som samer møter når industriell næring presser oss ut av våre næringer og områder
Sametinget vil om kort tid kun være som et hvilket som helst fylkesting i Norge.
02.jun.2008 @ 12:30av Sivert
Jeg personlig, synes ut ifra at vi i Norge skal behandle alle likt, uansett minoritet og hudfarge, så blir det feil i mine ører at samene eller nordmenn for den del, skal ha egne rettigheter, og egent selvbestemmelse, det skal være likhet for loven og like rettigheter hele veien, ikke gi enkelt grupper særrettigheter bare for at dem tilfeldigvis tilhører en minoritet, eller urbefolkning. Så ut ifra mitt stå sted, er hele Finnmarksloven feil, og hadde det vært folkeavstemning om loven, hadde jeg nok stemt imot, for den gir samene spes rettigheter, noe dem ikke er berettiget mer gjennom dagens lovverk enn jeg som Nordmann....For å gå 10 år tilbake i tid, så sa ikke unge samer at dem var samer, men nå er det blitt nesten et motebegrep, alle skal liksom være samer, bare for å bli behandlet etter finnmarksloven og få særrettigheter, og jeg sitter også med det inntrykket at mange utgir seg for å være same, for å få makt og tilegne seg tilskudds ordninger som dem i utgangspunktet ikke har rettigheter til, men som same får dem de rettighetene. Så ut ifra mitt stå sted, og sunne fornuft, så kan jeg ikke se annet enn at finnmarksloven har skadet Finnmark mer, enn den har gangnet fylket, og jeg frykter påsikt at denne loven vil bli ei kvise i baken på Norge som stat, da vi har delt landet inni 2 grupper, og være av dem har sine rettigheter, noe som er grobunn for konglikt påsikt for hele landet.....ikke bare for Finnmark.....
Jens på vidda!
Statsministeren er på veg nordover, og skal i morgen gjeste Sametinget i Karasjok sammen med innkluderingsminister Bjarne Haakon Hanssen. Mens Jens Stoltenberg kun er statsminister er Hanssen også Sameminister, og dermed et slags politisk overformynderi for samenes folkevalgte organ.I Hanssens departement jobbes det nå med å utarbeide ei stortingsmelding om samepolitikken. Forventningene er store, og i det samepolitiske miljø ønsker man seg videre fullmakter, mer penger og et mer utstrakt selvstyre enn det man i dag har. At det gjennom de siste år er stilt spørsmål ved Sametingets ressursbruk, egenkontroll og styringsevne må nevnes. På samme måte er det avdekket en alvorlig systemsvikt i arbeidet med å utvikle samiske lærebøker. Samtidig som skolene etterlyste lærebøker på samisk, satt samiske forlag på ei lagerbeholdning på 150 000 bøker. Som om ikke det var nok, ble det nylig funnet et ukjent lager på 60 000 bøker i kjelleren på Sametinget.
Av skeptikere blir selvsagt kravet om økt samisk selvstyre sett i lys av dette, og andre forhold som vårt ferskeste politiske organ har hatt ansvar for.
Denne uke er det plenumssamling i Sametinget, og bokfadesen har ført til debatt. Debatt, også om Sametinget er skikket til å ha ansvar for samiske lærebøker. Enkelte frykter at regjeringen vil forsøke å instruere Sametinget, og frata de samiske folkevalgte det ansvar som skapte bokberget. At Stoltenberg/Hanssen nå tropper opp i Sametinget for å frita det for ansvar, bør man ikke forvente. Like lite som besøket vil medføre endringer av den etablerte organisering. Dristig har den norske samepolitikken aldri vært.
Stoltenberg/Hanssen kommer til en kommune preget av fraflytting, og mangel på kvalifisert arbeidskraft innenfor offentlig sektor. Ordfører Kjell Sæther tror folk flytter til mer sentrale strøk for å få ta del i den kulturelle blomstring der. Samekultur er ikke lenger nok til å holde folk på vidda.
I morgen taler statsministeren til det samiske folk gjennom Sametinget. Vi forventer ikke at han vil benytte anledning til å imøtekomme samenes krav om vetorett i saker som angår samene, og da i hovedsak reindriften.
Regjeringen har ikke konkludert. Kanskje kommer et signal i morgen. Uansett vil man da med rette kunne påstå at Jens er på vidda.
30.mai.2008 @ 23:58av AJ
Så lenge Arbeiderpartiet sitter med makta både i Regjeringen og på Sametinget, så får vi et tannløst Sameting som bare jatter med egne partifeller på Youngstorget. Derfor er jeg glad for at vi i det minste har en så klar og tydelig opposisjonsleder på Sametinget i Aili Keskitalo. "Sameministeren" sa jo selv i Oddasat i dag at meldingen ikke inneholder noen samepolitiske milepæler, og det forteller vel alt, eller?